Kafesamtalen

Meg og Linn jobbet sammen på denne. 

Vi valgte å ta for oss kafebaren Mezzanin på Bryne. Grunnen til at vi valgte akkurat denne plassen var fordi det er en kafe vi selv går på, men vi tenker aldri over hvilke folk som går der, hvilke bæreposer de har med seg og hva de snakker om. Derfor tenkte vi det kunne være spennende og analysere et objekt som vi  selv har tatt del i tidligere.

Før vi satte i gang med oberservingen av forsøksfeltet tenkte vi gjennom de tankene og fordommene vi har om stedet. Vi trodde i utgangspunktet at det var en typisk venninnekafe og at personene som gikk der var veldig finslig og elegant kledd. Vi tenkte litt på at det var upersonlige samtaler, at folk ikke snakker om private ting. Vi tenkte også at det var en typisk møteplass for folk som ikke har sett hverandre på en stund, at de treffer hverandre på Mezzanin for å slå av en prat.

Utifra tankene og fordommene vi hadde på forhånd, ville vi bruke en hypoteisk deduktiv metode og finne ut en problemstilling. Vi valgte å gå ut ifra problemstillingen ”Er Mezzanin en kafe for den elegante samfunnsgruppa?” Det vil si at vi tror at de som går på Mezzanin er mer av den elegante typen med tanke på klær osv…  Vi trodde også at det var mye upersonlige samtaler, og at folket snakket om været,  hva de har handlet osv.. Altså at de ikke snakker om familie, diskuterer politikk eller snakker om store kulturelle begivenheter.

Når vi observerte mezzanin gjorde vi det på en kulturrelativistisk måte, der vi går utifra at alle kulturer er like gode, altså at vi ikke skulle observere og snakke om Mezzanin utifra det vi selv mente var det rette. Vi skulle ikke la vår holdning og våre tanker påvirke det vi skulle finne ut på forsøksfeltet.

Når vi observerte forsøksfeltet samlet vi inn dato om sosial klasse, kulturell kapital og den sosiale omgangsformen, som også sier noe om Habitus. Og først kan vi begynne å fortelle om det vi fant ut om den sosiale klassen.

Med tanke på alder, så er alderen ganske spredt. Det kan være alt i fra ungdommer i 15-20 års alderen til litt voksnere mennesker som er i 40års alderen, så vi vil ikke si at det er noen spesiell aldersgruppe for de som går på Mezzanin. Men det vi fant ut, var at de som gikk i lag, var samme alder. Det var for eksempel to venninner i 20 års alderen som gikk og to eldre kvinner som gikk sammen.  Vi fant også ut at det er en typisk venninne plass de treffes. Utifra det med kjønn, var det flest kvinner som gikk. Av og til er det en mann som leser avisen eller jobber på pcen, men i stor grad er det kvinner som sitter på kafeen.  Dette forsterker tankene vi hadde på forhånd om at det var en typisk venninneplass, og det fant vi ut at stemmer.

Klesstilen vil vi si er litt finere enn normalt. De er fint stelt, de kommer ikke med en dult i håret og at det ser ut som de nettopp har stått opp, men de bruker litt tid på badet. I tillegg var også klærne fine. Mange hadde tights eller en fin bukse med en fin topp, og de fleste hadde kåper. Det var altså en veldig gjennomtenkt stil, du ser de har tenkt gjennom hva de skal ha på seg, de har ikke bare tatt det som låg fremst i skapet. Som sagt var ikke håret i en typisk dult, men man ser at de har gredd håret og gjort noe med det. Det vi også la merke til som vi synes var litt spennende, var at mange legger mobilene og pengetaskene på bordet i stedet for i vesken. Men det som var, var at så å si alle som la mobilen på bordet hadde Iphone. Og det kan jo fortelle litt om den maktposisjonen som de ønsker å få, at det skal være status å ha en Iphone, og ikke minst vise at du har penger nok til det. Dette kan man også tenke om de som legger pengetaskene på bordet, at det skal vise at man har nok penger og at man har en pengetaske full av kort og kontanter.

Men det som vi også la merke til som var litt spessielt, var at når de kom med veskene sine, så la de alltid veskene på stolen som var ledige, istedenfor på gulvet. Dette kan minne litt om at de er ganske reserverte og at de ikke vil at ukjente skal komme og sette seg der, så de viser liksom til at den stolen er opptatt. Men veskene de hadde var ganske nøytrale, det var ikke noe gucci og prada vesker. Derfor så kan det også være at de velger å gjemme vesken sin litt vekk med å legge den ned på stolen, å heller få folk til å fokusere på iphonen sin og kansje en litt dyr pengetaske.

Mange av de som kom på kafeen hadde med seg handleposer.  De fleste hadde poser ifra hm og andre typiske klesbutikker. Vi la også merke til at det kom to venninner med hendene fulle av poser fra Christiania glassmagasin. De hadde to store poser hver som vi kunne se var stappet med ulike gjenstander fra butikken. Dette tenker vi kan vise litt tilbake til den maktposisjoner folk ønsker å få. Det viser at en har penger og at en har vært  å handlet når man kommer med hendene fulle med poser, i tillegg vet de fleste at Christiania glassmagasin ikke har typiske ”nille priser”. Så uansett hvor mye de har handlet på butikkene, drar de posene med seg. Men dette gjelder ikke når de har handlet matvarer på obsen, da går de ut i bilen og kommer tilbake.  Det vi tenkte om dette, var at folk sikker tenker at så å si alle handler mat, så det er ikke en hander som gir posisjon.

Ut ifra det vi har funnet ut om den sosiale klassen, tenker vi at de fleste ønsker å tilhøre en litt over middel sosialklasse, at de ønsker å framstå som litt mer elegante enn de andre. Dette viser jo til problemstillingen vi hadde, der vi tenkte at Mezzanin er en typisk kafe for den elegante samfunnsgruppa.

Når vi kom, så satt vi oss ner på et bord som var framføre et annert bord der det satt to damer. Vi satt og slik at vi kunne høre og observere andre, men også de to damene. De fuste damene vi hørte på hadde en veldig upersonlig samtale. De snakket om været og bergangsklær og hun ene spurte hun andre om anbefaling til ullklær, så vi fant ut at det dreiet seg om en skitur den ene familien skulle reise på.

De andre personene vi observerte, snakket om mer personlige ting. Der gikk det i helse og sykdom, som for eksempel de spør vennina si om hun har hørt at den og den personen har vert/ligger på sykehuset og/eller fått den og den sykdommen, så det viser at de er ganske forvetne og ønsker å ha mest mulig informasjon om andre.

Ellers så gikk det i personlige relasjoner som familieliv og hvordan det går med familien, og litt i frisør og trening.

De snakker også mye om ferieturer og spør om anbefalinger til turer. Men det som er, er at mange av de reiser ikke, de bare skrøyter seg litt opp og snakker om det for å vise status og at de har penger nok til å reise.

Så  utifra dette, fant vi ut – det som gir status å snakke om, altså den kulturelle kapitalen, er personlige relasjoner og ferieturen til eksotiske strøk fremfor økonomi.

Det blir ikke fokusert på politiske emner, og det er ikke en kafe der du sitter å skal overbevise motparten at hun/han skal stemme på det og det partiet. De snakker heller ikke om økonomi og investering og typiske økonomispørsmål som aksje og børs ogsånt.

Etter og ha observert den sosiale klassen og den kulturelle kapitalen, så vi på den sosiale omgangsformen. Der la vi merke til at de fleste kommer ilag inn på Mezzaninen, så de har nok treffst med hovedinngangen eller på parkeringsplassen. Hvis de ikke kom ilag, så mottok de hverandre med en veldig varm klem og smilte veldig, så det signaliserte at det var lenge siden de hadde troffet hverandre. Når de skulle gå på slutten så gidde de hverandre også en klem og sa at det hadde vert koselig og at det ikke må være så lenge til neste gang, altså en varm og god avsluttning også.

Det var ikke en slakk stil vi så når vi var der. De sitter fint med føttene i kryss og har en veldig fin holdning og oppførsel. De henger jakkene på stolen og veskene og de små posene ligger som sakt i stolen ved siden av.

Det er også en veldig rolig kafe.  De er ikke noe skriking og hærgjing, og vi la merke til at ungene som er med der, er noen rolige unger som bare ligger i vogna- de skriker og griner ikke, sånn som for eksempel på obsen eller kjøkkenet. Ungene har heller ikke ketchup og mat på hele seg, de er veldig renslige og har fine klær på seg, sånn så mødrene.  Dette viser litt tilbake til det vi tenkte i begynnelsen, med den elegante stilen.

Miljøet på kafeen er også veldig koselig og fint. Det er en veldig fin peis der som står inni veggen, og det er også en liten kunstutstilling med noen flotte maleri som henger på veggen.

Det er ikke noe hierki, der en leder snakke mer enn de andre i gruppen. Det er en veldig flat struktur, der alle tar like mye del i samtalen, og de lar hverandre snakke ferdig, så det er en veldig gjensidig samtale.

Med tanke på habitus, som forteller hvordan de vil presentere seg selv, og hva gruppene synst er bra- så går det veldig mye på den formelle og elegante stilen. De fleste som går der bidrar til og forsterke det preget at det skal være en fin kafe, og ikke noe slaske kafe der du bare henger for å henge. Det merker vi også på maten og kakene som blir servert og på serviset som det blir servert på. Kakene er store og velding fint lakt til, og det ser ut som de har brukt veldig mye tid på å lage de.

Så utifra den habitusen så fellesskapet skaper, går det inn på en individe og at den lar seg påvirke av habitusen på Mezzaninen, som sakt en veldig fin og elegant stil.

Det vi også tenkte litt på utifra det vi har snakt om når det gjelder den kulturelle kapitalen, så føler vi at Mezzanin er en kafe som spiller veldig mye på patos. Folk snakker om ting som angår dem, om følelser som personlige relasjoner. Det er som sagt ikke om å gjøre å argumentere for å få andre til å endre meninger innen politiske spørsmål. Så derfor tenkte vi at det er en kafe som bygger på at de besøkende går utifra følelsene.

Med tanke på problemstillingen vi gikk ut ifra, som var om Mezzanin er en kafe for den elegante samfunnsgruppa, så fant vi ut at det stemmer nok så bra. Bergunnelen for det er det vi har snakket om med tanke på blant annet klesstilen som er veldig elegant og gjennomtenkt. Det er heller ikke noen unger som skriker og selve stilen på kafen er fin og høytidelig. Utifra tankene og fordommene vi hadde på forhånd, var det noen som stemte og noen som ikke stemte like godt. Det at vi trodde at det var en typisk venninnekafe stemte veldig godt og at de gikk finslig kledd. Men vi tenkte også at samtalene var upersonlige, men dette var noe som ikke stemte i så stor grad. Det var noen som snakket om ting bare for å ha noe og snakke om, men de aller fleste snakker om personlige ting som de ville ha snakket om hjemme. Den siste tanken vi hadde var at Mezzanin er en møteplass for folk som ikke har sett hverandre på en stund, stemmer også. Vi føler at i stedet for å innvitere personer som en ikke har sett på en stund hjem til seg selv, tar de heller i bruk en kafe for å slå av en prat.

Selv synes vi at det har vært et spennende område å undersøke og analysere i og med at vi selv har vært der en del ganger der vi ikke tenker over den sosiale klassen og habitusen. Så å undersøke Mezzanin uten å ta utgangspunkt i våre egne holdninger, har vært spennende. Så vi ble egentlig ganske overasket over holdningene til de som går der med tanke på den maktposisjonen de fleste ønsker å oppnå med som sagt å legge Iphonen og pengetaskene på bordet. Som avslutning vil vi si at det har vært en kjekk oppgave å undersøke en kafesamtale.