JÆRSK IDENTITET

En jærbu er enten en som bor på Jæren eller kommer derifra, og jærsk blir dialekten kallet. 
Jæren er et kystlandskap som strekker seg rundt 65 kilometer, og består av de åtte kommunene Stavanger, Randaberg, Sola, Sandnes, Hå, Klepp, Time og Gjesdal. 

En ting som mange forbinder med Jæren og typisk jærsk når de hører ordet Jæren, er de typiske jærhusene som ble brukt mye frem til begynnelsen på 1900-tallet. Etter 1900-tallet ble de reknet som gammeldagse og mange ble revne ned for å få plass til mer moderne hus, og idag er det kun rundt 100 stykker som står igjen. 
Husene ble bygget der landskapet kunne gi ly for vinden, og selve husene er bygd av tre, med bare noen deler kledd av stein. Først ble de malet med brun eller mørkerød farge, men fra begynnelsen på 1800 av så ble de malet hvite. Men siden hvitmaling var dyrt, var det ofte bare fasaden som ble malet hvit. De fleste husene er lave og korte, med kun en og en halv etasje i høyden. 

Dette er et typisk jærhus, og bilde er av Garborgsheimen. 

Noe annet som mange forbinner med Jæren er disse farsene i brød som du kan kjøpe på Coop butikker og noen Spar butikker rundt forbi på Jæren. Det er akuratt som noen store kjøttkaker du får servert i et brød, også kan du ha ketchup og piffi på. Du kan også velge mellom baconfarsa eller grønnsaksfarsa, og om du vil ha den i et eller to brød, siden den er ganske tykk så det er vanskelig å bite over hvis du velger å bare ha den i et brød. Farsa er veldig populært blandt skoleelever og arbeiderer som er ute og har lunsj, men det er også veldig usunt så det sies at du skal kun spise en farse i året. 

(Fant ikke noe bilde av en farse i brød.)

Noen andre assosiasjoner som blir vekket hos meg, og jeg vet også hos andre når de tenker på Jæren, er gårder, traktorer, bønder, jorder, kyr osv. Mange som bor utenfor Jæren, og helst litt lengre vekke, tror ofte at alle som bor på Jæren bor på gard, er bønder og kjører traktor istedet for bil. Dette er bare fordommer andre tror om oss på Jæren. Jeg bor selv på Jæren, men jeg har ikke noe som helst forhold til verken traktor eller gård. Jeg bor i et vanlig hus og kjører en vanlig bil. 

Men selv om jeg gjør det, legger jeg ikke skjul på at det er veeeldig mye gårder og traktorer rundt forbi på Jæren. Det er et veldikt stort bonde og jordbrukersamfunn, der det blir dyrket både poteter og andre grønnsaker. 

Moderne eventyr

Taylor Swift- You belong with me 

You belong with me er en musikkvideo av Taylor Swift, der vi møter en jente som er hemmelig forelsket i nabogutten, selv om han har kjærest. Det er Taylor Swift som spiller begge jenterollene i musikkvideoen, der den ene personen skal forestille en nerd som er "the good girl", skal sitte inne og studere i steden for og gå på ballet, spiller i korps og hun er den som virkelig ser og kjenner til han gutten. Den andre personen hun skal forestille er den populære jenta som er leder på cheerleader laget og er veldig selvopptatt. 

Videoen starter med at nerden sitter inne på rommet sitt, mens du ser gutten sitter inne på sitt rom rett ovenfor nerden sitt rom. De starter og skrive til hverandre på noen ark de viser til hverandre i vinduene, og akuratt når nerden skal vise et ark til gutten der det står " I LOVE YOU " på, så lukker han igjen gardinene. Taylor begynner da og synge og danse inne på rommet sitt, og du ser at gutten smugtitter litt bak gardinene hans og smiler mens han ser inn på hun som står og danser og synger. Du får da et lite innblikk i at han liker henne. 

I slutten av videoen sitter de inne på hvert sitt rom igjen og han spør om hun skal på ballet, men hun svarer nei, at hun heller skal gjøre lekser. Han svarer da med at det var dumt for han ville hun skulle komme,

Eventyr- Den stygge andungen

Greimas aktantmodell går ut på at det finnes 6 grunnleggende roller/aktanter i eventyrene, og modellen viser hvordan de forskjellige personene forholder seg til hverandre. De viktigste aktantene i eventyret er subjektet og objektet, og det er umulig for den samme personen og være både subjekt og objekt. 

Andemoren er giveren og setter handlingen i gang. 

Objektet 

Modernismens ismer

Modernismen i Europa ville frigjøre seg fra de historiske stilene. Effekter som klassisk og gotisk hørte til det gamle samfunnet, nå skulle det være ærlighet og troen på vitenskap og teknikk. Materialer som glass, stål og betong ble tatt i bruk og de kunne nå masseprodusere industri produkter slik at det gikk raskere og var billigere enn før. 

På slutten av 1800-tallet kom en stilart som ble kalt Art nouvea- som betyr ny kunst. I både Europa og USA kunne du finne den stilarten og den var ikke lik de som hadde vært før. Den nye var preget av det moderne og ungdommelige, ting som folket i den tiden kunne kjenne seg igjen i. Motivene ble også ofte hentet fra naturen. 

Senere på 1900-tallet kom funksjonalismen, som var internasjonal og uten forbilder i lokale eller historiske stiler. Men denne ismen skal jeg komme tilbake til senere i innlegget. 

Friheten for enkeltmenneske skulle stå i sentrum, og ideen om frihet spredte seg rundt i alle samfunn. 

Det kollektive frihetskravet var at arbeiderklassen kunne ha fagforeninger og ha menneskeverdige kår. Gjennom industri skulle arbeiderklassen oppnå bedre levekår. Dette ga også en sterk tro til at vitenskapen var svaret på fremtiden. 

Det individuelle frihetskravet gjaldt enkeltmenneskets frihet, med frihet til egne meninger og fri vilje. De skulle kunne reise rundt omkring og ha rett til fri informasjon da automobil og flyet kom. Dette gjorde det mulig for folk å reise raskt på tvers av alle landegrenser. Begynnelsen av modernismen var preget av tanken om et stort fellesskap, men ble senere endret til tanken om den personlige frihetsideen. 

Modernismen i Norge var ikke helt lik modernismen i resten av Europa. Norge var ikke blitt preget av Første verdenskrig på samme måte som de andre europeiske landene, Norge ville skape sin egen identitet og dette fant de i den realistiske tradisjonen. 

Norge sin kunsttradisjon var tradisjonell og realistisk, men den var også påvirket av

modernismen. Den norske litteraturen ble også preget av krigen, heltedyrking og hvordan de kunne unngå en ny krig. Noen forfatterer som viser tendenser til modernistiske forsøk er Knut Hamsund og Sigbjørn Obstfelder. 

Litt om de forskjellige ismene: 

Impresjonisme: 

Impresjonisme betyr inntrykk, og de som malte på denne måten ville male uten å legge vekt på det fortellende i et bilde. De var spesielt opptatt av lyset og fargeintrykkene, og hadde en kjærlighet for friluftsmalerier. 

De brukte sterke og klare regnbue farger når de malte og det så nesten ut som de bare hadde hevet på et par malingsflekker på et lerret. For og se betydningen i bilde måtte du stå litt lenger vekke og ikke så veldig nærme for å klare å se hva som var malt. De mente også at enhver skygge fikk sin egen farge alt etter sollysets karakter og stryrke. De var heller ikke ute etter å fortelle lange historier eller formidle et budskap, de ville få frem dagligdagse opplevelser. Impresjonismen påvirket også skrivemåten til Garborg, Kielland, Lie og Kinck med lyriske skildringer av lys, farger og klang. Noen malere innen impresjonismen er Edgar Degas, George Wharton Edwards, Henri Fantin-Latour, Eduardo Manet, Claude Monet og Merthe Morisot.

Symbolisme:
 
Symbolismen oppstod i Frankrike rundt 1880-årene og var en reaksjon mot naturalismen og realismen. Her skulle det være bruk av symboler og tale gjennom bruken av de.

Symbolismen var mer statisk og religiøs-åndelig. De symbolistiske malerene brukte ikke vanlige symboler når de malte, det var mer intense, personlige, private og flertydelige symbol som ble brukt. Det var fokus på individet og den indre virkelighet, og det symbolene som ble brukt ga assosiasjoner og konnotasjoner som var flerkulturelle. Malere innen symbolismen er Gustave Moreau, Odilon Redon, Pierre Puvis de Chavannes, Henri Fantin-Lator, Edvard Munch osv. 

Ekspresjonisme: 

Ekspresjonisme kommer fra det engelske utrykket "to express" - å føle. Kunstretningen varte fra slutten av 1800-tallet til rundt 1940. 

Ekspresjonismen er en kunstretning og en utrykksform, og har preget både bildekunsten, litteraturen, musikken, teater, film og arkitektur. Å si at et kunstverk er ekspresjonistisk vil si at det utrykker kunstnerens indre følelser, ved å bruke en subjektiv og forvridd fremstilling av den ytre verden. Utrykkene som blir brukt er ofte kantete, nervøse og voldsomme.  

Den ekspresjonistiske diktingen skulle uttrykke den indre virkelighetsopplevensen og den ytre virkelighetsoppfatningen skulle bli vevt sammen med dikterens opplevelse av tilværelsen. Setningene ble korte og opphakkede, og de eksperimenterte med syntakst og språklige nydannelser. 

Kunstnerene var ikke så opptatte av å gjengi virkeligheten sånn den var. De mente det viktigste var å male det de følte i forhold til verden rundt seg, altså de ville få frem følelser, tanker og stemning. Detaljer var heller ikke så viktige, og de var opptatte av å brukte sterke farger. Sola trengte ikke alltid være gul og havet blått. Sola kunne de male lilla mens havet kunne være grønt. De sjokkerte ofte folk med bildene sine, siden de mente det også var viktig å male det som ikke var like bra i verden, ikke alltid bare det som var bra. 

Noen kunstnere innen ekspresjonismen er Edvard Munch, Emil Nolde, Max Beckmann, Oskar Kokoschka, Georges Rouault og Chaim Soutin. 

Kubisme:

Kubismen oppstod rundt 1907 i Spania/Frankrike, ordet er gresk og betyr terning. Kubismen blir sett på som å være en av viktigste kunstbevegelsene siden renessansen, og kubismen hadde en stor påvirkningskraft på europeiske maleri og skulpturer på begynnelsen av 1900-tallet. Det var Picasso og Georges Braque som skapte kubismen, med inspirasjon fra Cezanne. Picasso var den første som malte et kubistisk maleri som ble kalt Pikene fra Avigon. Ansiktene deres var malt som noen afrikanske masker, og de fleste mente det han hadde malt var forfærdelikt stygt.

I kubismen ble hoder malt som kuler og armer ble sylingerer. Alt ble malt med geometriske former som terninger, kuler og kjegler. De skulle presentere motivet på en helhetlig måte og gikk vekk fra den realistiske fremstillingen av rom og perspektiv. De malte et bilde slik vi kunne se det forfra, ovenfra, nedenfra og fra siden av i et og samme bilde. Motivene var ofte vanskelige og gjenkjenne, derfor hadde malerne også titler som fortalte hva de hadde malet. 

De mest kjente kunstnerne innen kubismen var Georges Braque, Pablo Picasso, Juan Gris og Fernand Leger.

Funksjonalisme: 

Funksjonalismen kom i 1920 årene og var inspirert av kubismen. Order er latinsk og betyr å fungere/fullføre. Funksjonalismen var en modernistisk stilretning innenfor arkitektur og design. Kunstnerene ville droppe all unødvendig form for dekor og gamle stilarter og det var ikke lenger lov å hente inspirasjon fra eldre kunst og arkitektur. Det nye måtte være nytenkende og kreativt. Det skulle nå være store flater, rette linjer og geometriske former. Lys, luft og hygiene var viktig og de nye byggematerialene som stål, stårarmert betong og glass åpnet for nye muligheter for arkitektene. 

Noen kunstnere innen funksjonalismen er William Le Baron Jenney, Louis Sullivan, Josepth Paxton, Frank Lloyd Wright, Rudolf Steiner, Victor Horta osv. 

Futurisme: 

En retning innen kunsten i det 20. århundre, og kom først til i Italia og Russland og senere England. Ideene i futurismen ble utforsket i alle kunstformer, og den skulle være en fremtidsrettet kunst der teknologi og vold var noen sentrale temaer. Den skulle også fange inn det moderne liv, fabrikkene, trafikken og skulle utrykke kraft og dynamisk rytme. 

Innen futurismen i musikken var noen kjennetegn at de brukte mekaniske lyder til å lage musikk, som f.eks. motorer, støyemaskiner og nye instrumenter. 

Dadaisme:

Dadaismen er en retning innen kunst og litteratur som oppstod spontant i New York City og Zurich rundt 1915. Den dreier seg om det amoralske, irrasjonelle og lovløse og tror på den absolutte inspirasjon og det ubevisste. Dadaismen inkluderte manifester, offentlige markeringer, demonstrasjoner og publikasjoner.

Dadaismen oppstod av en gruppe unge kunstnere som ville protestere mot krigens brutalitet. De mente at det var borgerskapet som hadde det meste av skylden for krigen, og de gikk derfor til angrep og gjorde narr av deres og andre sanfunnsgruppers verdisystem. De brukte kunsten de laget som våpen og det syntes de var ekstra morsomt. 

Noen kjente dadaister er André Breton, Francis Picabia, Marcel Duchamp, Man Ray, Tristan Tzara, Max Ernst, Guillaume Apollinaire og Kurt Schwitters.

Surrealisme:

Andre Breton jobbet som Sigmund Freuds assistent, men var også utdannet lege. Han hadde tidligere vert en dadaistisk forfatter, så han mente etterhvert at dadaismen hadde spilt sin rolle, og det var ikke lenger noe poeng i deres påfunn. Han ville heller at det viktigste i dadaismen skulle bli trukket frem for å bli brukt sammen med tidenes andre tendenser. Han inspirerte andre surrealister med at han skrev og mente at de skulle bruke drømmer og umiddelbare assisiasjoner som motvier i kunsten. 

Noen trekk ved surrealismens maleri er bruken av drømmer og drømmerens assosiasjoner i kunstverket. Kunstnerene ville ofte utrykke mareritt og bildene var derfor ofte absurde og skumle, og skulle vise en uhygge, vold, sadisme og perversjoner. 

Men det er en kunstner som skiller seg ut, og det er Marc Chagall. Han malte bilder som utrykket positive følelser med glede, varme og harmoni.

Andre malerer er Hans Arp, Leonora Carrington, Salvador Dali, Paul Delvaux osv. Noen forfatterer er Andre Breon, Luis Bunuel, Rene Char, Paul Eluard og noen fotografer er Paola Pivi og Man Ray.

Absurdismen:

En retning innen filosofi, litteratur og kunst som kom rundt 1950. Mener at man aldri kan finne meningen med livet fordi menneskelivet i seg selv er meningsløst. Språket er paradoksalt og har ingen sikre referansepunkter i kommunikasjonssituasjonen.

Kilder: 

http://3stemodernisme.wordpress.com/2009/02/11/
http://snl.no/ekspresjonisme/litteraturmodernismen-i-norge/
http://3stemodernisme.wordpress.com/2009/02/11/modernisme-i-europa/
http://kunsthistorie.com/fagwiki/Impresjonisme
http://no.wikipedia.org/wiki/Symbolisme
http://fuv.hivolda.no/prosjekt/fuvjulie/ekspresj.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Kubisme
http://www.nettkringkasting.no/~hanne/kubisme.html
http://www.nettkringkasting.no/~hanne/funksjonalisme.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Futurisme
http://snl.no/futurisme
http://www.nettkringkasting.no/~hanne/dadaisme_surrealisme.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Absurdisme
http://wiki.natives.no/groups/3tip5/wiki/911d4/Absurdisme_.html

Retoriske begreper

Retorikk er læren om talekunst, og det blir brukt til å forstå og vurdere det som blir sagt og skrevet, men også hvordan vi bør bruke språket. 

I retorikken er det noen sentrale ord og begreper du bør kunne, så derfor skal jeg lage en liten ordliste med hva betydning de forskjellige begrepene har. 

Aptum- den retoriske femkanten, har som mål at tekst-avsender-språk-mottaker og sak skal passe sammen. Du må forme og tilpasse talen etter situasjonen, mottakerne og målet. Det er derfor viktig å finne en balanse mellom disse fem elementene. Det er også viktig å bruke Kairos- rett ord til rett tid, og treffe målgruppen du sikter til å få de til å stole på det du snakker om. Skal du snakke til en forsamling med barnehage unger, så tilpasser du deg etter den sitasjonen. Du finner noe som er interressant for dem og snakker ikke med vanskelige ord. Mens skulle du snakke til en forsamling med studenter i 20 års alderen, hadde du tilpasset deg etter den situasjonen.

Apellformene etos,logos og patos, er også noen sentrale begreper innenfor retorikken. 

Etos går på troverdigheten til avsenderen, men også posisjonen hos avsenderen. Har avsenderen kunnskap om det han snakker om, virker han engasjert osv, er alt med på å avgjøre troverdigheten vi får til personen. Er det en person vi kjenner til fra før, og han skal snakke, som f.eks. statsministeren vår, han har allerede bygget opp sin egen etos fra før siden vi kjenner til den rollen han har. 

Logos handler om argumentasjon og fornuft, og at du skal argumentere logisk via talen din. Det er viktig at avsenderen bygger opp noen gode argumenter som virker overbevisende og holdbare.

Patos spiller på følelsene gjennom ordvalgene og settningene, og skal vekke følelser i tilhørerne. Det kan være glede, sinne, sorg osv, og også her retter du deg etter i hvilken situasjon du er i. I begravelse for eksempel spiller talene på sorg, men også på glede. 

Skal du bygge opp en god retorisk tale er det viktig å ta i bruk retorikkens fem faser. Inventio, disposito, elocutio, memoria og actio. 

Inventio Handler om å samle momenter og finne viktige momenter i teksten som tema og sak. Du kan bruke topos som vil si å finne argumenter som bygger på personlige erfaringer osv...  
Disposito handler om å ordne stoffet og finne en rekkefølge for argumentene.

Elcutio er utformingen og stilen, og finne ut hvilke virkemiddler som er blitt tatt i bruk. Du kan finne ut om stilen om stilen er lav, middels eller høy, hvordan bildebruken er osv..

Memoria er å huske det du skal si og bruke gjentakelse med hjelp av virkemiddler

Actio er måten du fremfører på og hvordan du utformer den.  

Kilder: 

Arkene som vi har fått utdelt om retorikk

Retorikk i vekeblad- selvvalgt fordypning

Bonytt 2012

Bonytt er produsert av Egmont forlag og sjangeren er interiør og hjem/hus.

Målgruppen er voksne, mest kvinner. Og nok de med eget hus/leilighet i 25+ alderen som bryr seg om interiør og å inrede.

Tematikken i bladet er interiør og inspirasjon, og hovedbudskapet er å bli inspirert til å inrede hjemmet ditt og få nye ideer.

I hvert blad tar de for seg et par familier/par som har et spessielt hus eller hytte og viser frem disse med masse fine bilder og tekst, og har også med et intervju av personene, sånn at det skal virke mer troverdig og gå på personlige erfaringer. De bygger derfor opp etosen til bladet, og topos- utgangspunktet for argumentene, blir forsterket med personlige erfaringer, eksempler og sammenligninger. 

De reklamerer for Ikea, europris og andre billige butikker der du kan finne interiør, og er ikke på den overklasse prisen, men fokuserer mer på relevante priser, som bygger opp etosen til bladet. De skriver alltid hvor møblene er kjøpt hen, og hva prisen er, og får det til å fremstå på best mulig måte

De viser også for eksempel forskjellen på 2 rom, der det ene er innredet med dyre designer møbler,  mens det andre er f.eks 20.000 kr billigere med nesten akuratt de samme møblene, bare fra en annen butikk og et annet merke. Også viser de anbefalinger av interiør og møbler, og forslag til hvordan du kan pusse opp den gamle gyngestolen di fikk av mormoren din.

Bildene i bladet er i klare, lyse, friske farger, og de fremstiller det på penest mulig måte, sånn at leserne skal få lyst å inrede hjemmet sitt med de møblene.

I bladet finner du en mellomstil- med fonuft, mild stemning, troverdige avsender osv. Det er et enkelt språk som blir brukt i bladet, det er klart og presist. Det blir også brukt mye farger og bilder på alle sidene, og bildene er enkle og forklarende- du vet hva du ser.

Bladet treffer målgruppen bra. Står konkret og enkelt hva det er  du ser og hvor det er kjøpt og hvor mye det koster hvis du lurer på det. Det er mye bra inspirasjon og mye bra ideer. Tekstene og intervjuene er skrevet på en lett måte, og det er også mulighet for litt yngre folk og lese og forstå det som står. 

Bildekilde: 

http://www.magasinarkivet.no/bonytt/2012/3/

Åndenes makt

Linn og meg jobbet sammen på denne

Sesong 2008 - episode 9

I introen så hørrer vi at det er en veldig skummel musikk som blir spilt. Du hørrer at det er et slags "skummelt" program og dette er med å påvirker at det er åndenes makt. Programlederen begynner å snakke med en mørkt og seriøs stemme, og det blir spilt en litt dyster musikk i bakgrunnen, akuratt som et piano. 

På 22:18- 23:00 ser vi at den synske damen går inn i stallen. Så folder hun hendene, puster tungt og snakker om energien hun føler og kommenterer at "det er helt forferdelig". Det kommer også en typisk spøkelseslyd som gjør det hele enda mer skummlere og seerne blir mer oppheng i det som skjer. Lyden går også igjen når hun skal rundt å finne ut ting om gården. 

Du hører også at det blir lagt på endel lyder. Hvis f.eks hun damen beskriver en lyd, så blir det lakt på litt ekstra lyd som er likt beskreven som den hun forteller om. Denne lyden blir også gjentatt flere ganger og er med på å forsterke at det er en lyd som beskriver situasjonen. 

Det er mange virkemiddel og effekter som blir brukt gjennom åndenes makt. Det blir lagt på lyder når hestene springer, når noen "går" og tramper i etasjen over, når noe lager lyd og skrik. 

I introen blir det presentert en jente som går gjennom en åker i en hvit kjole med en måne i bakgrunnen og alt dette er med på å forsterke det overnaturlige preget til programmet. 
Når de viser tilbakeblikk på noe som har skjedd før, så blir det alltid vist i svart/hvitt, noe som gjør det hele mye skumlere. 

På 27:28-29:00 ser vi at hun synske damen sier det er tung energi, og at hun bruker kroppsspråk for å forsterke det overnaturlige som å ta seg selv på hode, ser fortvilet ut og har et forskrekket utrykk. Så vi ser på hele hun at det er noe som er galt. Hun sier også "blir veldig nummen i hele kroppen min", mens hun puster tungt og sier hva hun får opp i hodet sitt. 

De oppsøker også personer som vet mye om gården, personene og historien slik at det hele skal virke mer troverdig og at seerne skal tro at dette er sant.

·      Til slutt sier hun at nå vil hestene slutte å merke den ubehagelige følelsen, og det kommer en koselig stemning på slutten med fin og glad musikk for å vise at de vonde åndene er borte.