Modernismen i Europa ville frigjøre seg fra de historiske stilene. Effekter som klassisk og gotisk hørte til det gamle samfunnet, nå skulle det være ærlighet og troen på vitenskap og teknikk. Materialer som glass, stål og betong ble tatt i bruk og de kunne nå masseprodusere industri produkter slik at det gikk raskere og var billigere enn før.
På slutten av 1800-tallet kom en stilart som ble kalt Art nouvea- som betyr ny kunst. I både Europa og USA kunne du finne den stilarten og den var ikke lik de som hadde vært før. Den nye var preget av det moderne og ungdommelige, ting som folket i den tiden kunne kjenne seg igjen i. Motivene ble også ofte hentet fra naturen.
Senere på 1900-tallet kom funksjonalismen, som var internasjonal og uten forbilder i lokale eller historiske stiler. Men denne ismen skal jeg komme tilbake til senere i innlegget.
Friheten for enkeltmenneske skulle stå i sentrum, og ideen om frihet spredte seg rundt i alle samfunn.
Det kollektive frihetskravet var at arbeiderklassen kunne ha fagforeninger og ha menneskeverdige kår. Gjennom industri skulle arbeiderklassen oppnå bedre levekår. Dette ga også en sterk tro til at vitenskapen var svaret på fremtiden.
Det individuelle frihetskravet gjaldt enkeltmenneskets frihet, med frihet til egne meninger og fri vilje. De skulle kunne reise rundt omkring og ha rett til fri informasjon da automobil og flyet kom. Dette gjorde det mulig for folk å reise raskt på tvers av alle landegrenser. Begynnelsen av modernismen var preget av tanken om et stort fellesskap, men ble senere endret til tanken om den personlige frihetsideen.
Modernismen i Norge var ikke helt lik modernismen i resten av Europa. Norge var ikke blitt preget av Første verdenskrig på samme måte som de andre europeiske landene, Norge ville skape sin egen identitet og dette fant de i den realistiske tradisjonen.
Norge sin kunsttradisjon var tradisjonell og realistisk, men den var også påvirket av
modernismen. Den norske litteraturen ble også preget av krigen, heltedyrking og hvordan de kunne unngå en ny krig. Noen forfatterer som viser tendenser til modernistiske forsøk er Knut Hamsund og Sigbjørn Obstfelder.
Litt om de forskjellige ismene:
Impresjonisme:
Impresjonisme betyr inntrykk, og de som malte på denne måten ville male uten å legge vekt på det fortellende i et bilde. De var spesielt opptatt av lyset og fargeintrykkene, og hadde en kjærlighet for friluftsmalerier.
De brukte sterke og klare regnbue farger når de malte og det så nesten ut som de bare hadde hevet på et par malingsflekker på et lerret. For og se betydningen i bilde måtte du stå litt lenger vekke og ikke så veldig nærme for å klare å se hva som var malt. De mente også at enhver skygge fikk sin egen farge alt etter sollysets karakter og stryrke. De var heller ikke ute etter å fortelle lange historier eller formidle et budskap, de ville få frem dagligdagse opplevelser. Impresjonismen påvirket også skrivemåten til Garborg,
Kielland, Lie og Kinck med lyriske skildringer av lys, farger og klang. Noen malere innen impresjonismen er Edgar Degas, George Wharton Edwards, Henri Fantin-Latour, Eduardo Manet, Claude Monet og Merthe Morisot.
Symbolisme:
Symbolismen oppstod i Frankrike rundt 1880-årene og var en reaksjon mot naturalismen og realismen. Her skulle det være bruk av symboler og tale gjennom bruken av de.
Symbolismen oppstod i Frankrike rundt 1880-årene og var en reaksjon mot naturalismen og realismen. Her skulle det være bruk av symboler og tale gjennom bruken av de.
Symbolismen var mer statisk og religiøs-åndelig. De symbolistiske malerene brukte ikke vanlige symboler når de malte, det var mer intense, personlige, private og flertydelige symbol som ble brukt. Det var fokus på individet og den indre virkelighet, og det symbolene som ble brukt ga assosiasjoner og konnotasjoner som var flerkulturelle. Malere innen symbolismen er Gustave Moreau, Odilon Redon, Pierre Puvis de Chavannes, Henri Fantin-Lator, Edvard Munch osv.
Ekspresjonisme:
Ekspresjonisme kommer fra det engelske utrykket "to express" - å føle. Kunstretningen varte fra slutten av 1800-tallet til rundt 1940.
Ekspresjonismen er en kunstretning og en utrykksform, og har preget både bildekunsten, litteraturen, musikken, teater, film og arkitektur. Å si at et kunstverk er ekspresjonistisk vil si at det utrykker kunstnerens indre følelser, ved å bruke en subjektiv og forvridd fremstilling av den ytre verden. Utrykkene som blir brukt er ofte kantete, nervøse og voldsomme.
Den ekspresjonistiske diktingen skulle uttrykke den indre virkelighetsopplevensen og den ytre virkelighetsoppfatningen skulle bli vevt sammen med dikterens opplevelse av tilværelsen. Setningene ble korte og opphakkede, og de eksperimenterte med syntakst og språklige nydannelser.
Kunstnerene var ikke så opptatte av å gjengi virkeligheten sånn den var. De mente det viktigste var å male det de følte i forhold til verden rundt seg, altså de ville få frem følelser, tanker og stemning. Detaljer var heller ikke så viktige, og de var opptatte av å brukte sterke farger. Sola trengte ikke alltid være gul og havet blått. Sola kunne de male lilla mens havet kunne være grønt. De sjokkerte ofte folk med bildene sine, siden de mente det også var viktig å male det som ikke var like bra i verden, ikke alltid bare det som var bra.
Noen kunstnere innen ekspresjonismen er Edvard Munch, Emil Nolde, Max Beckmann, Oskar Kokoschka, Georges Rouault og Chaim Soutin.
Kubismen oppstod rundt 1907 i Spania/Frankrike, ordet er gresk og betyr terning. Kubismen blir sett på som å være en av viktigste kunstbevegelsene siden renessansen, og kubismen hadde en stor påvirkningskraft på europeiske maleri og skulpturer på begynnelsen av 1900-tallet. Det var Picasso og Georges Braque som skapte kubismen, med inspirasjon fra Cezanne. Picasso var den første som malte et kubistisk maleri som ble kalt Pikene fra Avigon. Ansiktene deres var malt som noen afrikanske masker, og de fleste mente det han hadde malt var forfærdelikt stygt.
I kubismen ble hoder malt som kuler og armer ble sylingerer. Alt ble malt med geometriske former som terninger, kuler og kjegler. De skulle presentere motivet på en helhetlig måte og gikk vekk fra den realistiske fremstillingen av rom og perspektiv. De malte et bilde slik vi kunne se det forfra, ovenfra, nedenfra og fra siden av i et og samme bilde. Motivene var ofte vanskelige og gjenkjenne, derfor hadde malerne også titler som fortalte hva de hadde malet.
De mest kjente kunstnerne innen kubismen var Georges Braque, Pablo Picasso, Juan Gris og Fernand Leger.
Funksjonalisme:
Noen kunstnere innen funksjonalismen er William Le Baron Jenney, Louis Sullivan, Josepth Paxton, Frank Lloyd Wright, Rudolf Steiner, Victor Horta osv.
Futurisme:
En retning innen kunsten i det 20. århundre, og kom først til i Italia og Russland og senere England. Ideene i futurismen ble utforsket i alle kunstformer, og den skulle være en fremtidsrettet kunst der teknologi og vold var noen sentrale temaer. Den skulle også fange inn det moderne liv, fabrikkene, trafikken og skulle utrykke kraft og dynamisk rytme.
Innen futurismen i musikken var noen kjennetegn at de brukte mekaniske lyder til å lage musikk, som f.eks. motorer, støyemaskiner og nye instrumenter.
Dadaisme:
Dadaismen er en retning innen kunst og litteratur som oppstod spontant i New York City og Zurich rundt 1915. Den dreier seg om det amoralske, irrasjonelle og lovløse og tror på den absolutte inspirasjon og det ubevisste. Dadaismen inkluderte manifester, offentlige markeringer, demonstrasjoner og publikasjoner.
Dadaismen oppstod av en gruppe unge kunstnere som ville protestere mot krigens brutalitet. De mente at det var borgerskapet som hadde det meste av skylden for krigen, og de gikk derfor til angrep og gjorde narr av deres og andre sanfunnsgruppers verdisystem. De brukte kunsten de laget som våpen og det syntes de var ekstra morsomt.
Noen kjente dadaister er André Breton, Francis Picabia, Marcel Duchamp, Man Ray, Tristan Tzara, Max Ernst, Guillaume Apollinaire og Kurt Schwitters.
Surrealisme:
Noen trekk ved surrealismens maleri er bruken av drømmer og drømmerens assosiasjoner i kunstverket. Kunstnerene ville ofte utrykke mareritt og bildene var derfor ofte absurde og skumle, og skulle vise en uhygge, vold, sadisme og perversjoner.
Men det er en kunstner som skiller seg ut, og det er Marc Chagall. Han malte bilder som utrykket positive følelser med glede, varme og harmoni.
Andre malerer er Hans Arp, Leonora Carrington, Salvador Dali, Paul Delvaux osv. Noen forfatterer er Andre Breon, Luis Bunuel, Rene Char, Paul Eluard og noen fotografer er Paola Pivi og Man Ray.
Absurdismen:Kilder:
http://3stemodernisme.wordpress.com/2009/02/11/
http://snl.no/ekspresjonisme/litteraturmodernismen-i-norge/
http://3stemodernisme.wordpress.com/2009/02/11/modernisme-i-europa/
http://kunsthistorie.com/fagwiki/Impresjonisme
http://no.wikipedia.org/wiki/Symbolisme
http://fuv.hivolda.no/prosjekt/fuvjulie/ekspresj.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Kubisme
http://www.nettkringkasting.no/~hanne/kubisme.html
http://www.nettkringkasting.no/~hanne/funksjonalisme.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Futurisme
http://snl.no/futurisme
http://www.nettkringkasting.no/~hanne/dadaisme_surrealisme.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Absurdisme
http://wiki.natives.no/groups/3tip5/wiki/911d4/Absurdisme_.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar